Vi har meldt oss på ettersøkskurs i regi av

         Nittedal og Hakadal Skog-, Jakt- og Fiskeforening.

 Kursene omfatter en teoridel og praktisk trening av hunden.

             

Kurset går over 8 kvelder, og vi har nå hvert avsted 2 ganger, og det er virkelig moro å se på når hundene arbeider med spor. Det går mye bedre en jeg hadde håpet på. Første kvelden ble sporet lagt ut i rett linje, og jeg viste hvor sporet gikk, da jeg selv var med når det ble lagt ut. Aika fulgte sporet overraskende lett, og rådyrskanken ble funnet. Aften 2 ble sporet lagt med vinkel, og med ca 100 meters lengde. Denne gangen viste jeg ikke hvor sporet endte, så det var med stor spenning jeg satte Aika på sporet, Hun luktet seg litt frem og tilbake før hun begynte å avansere, Jeg syns det gikk litt hit og dit, og trodde hun rotet litt. Men hun var veldig ivrig så jeg lot henne fortsette dit hun ville, Da vi kom ett stykke nedi skauen dreide hun til venstre og instruktøren Bjørn Knutsen sa til meg," som den drevne hundefører du er, så skjønte du vel att dette var vinklingen på sporet".  Hehe ja riktig tenkte jeg.                                                 Etter ca 30 meter avansering ser jeg Aika løfter på hodet og værer, hun har vinden mot seg og kan lukte rådyrskanken 25 meter bortenfor, Og jada, ikke lenge etter har hun funnet den og har  plukket den opp, gjett om far ble stolt, Hun får masse ros for god jobb og vi går tilbake til samling.                                                

          

       

 Kurskveld 3.

                        

Vi møtes på slettmoen, Vi får en liten gjennomgang av det vi har hvert igjennom, og hva vi skal brynes på i dag. Sporet skal legges på ca 200m med 3 vinkler. Jeg legger spor for Mona og hennes Dachs Martin, Han tar sporet med stor sikkerhet og første vinklingen går uten problemer. Den kommer til stedet der jeg har lagt et sårleie og markerer, men uten at Mona registrerer det. Han mister sporet og leter, Mona tar ham med i en bue og tilbake på sporet, og er i gang igjen, vi ser på Mona at hun tror dette er feil vei. Men heldigvis lar hun Martin jobbe videre og han finner sporslutt, og et fint ettersøk er gjennomført.

Så er det Aika sin tur til å prøve seg, Da vi nærmet oss sporstart kunne hun merke lukten av blod allerede, Hun fikk på seg spor selen og fikk kommandoen søk , Hun fulgte sporet meget fint også der det fikk en vinkling. Videre så det til å være ok, Men etter en stund så det ut til att noe annet fikk henne til å skifte søk, Instruktøren Morten Ytterstad sa den muligens kunne være lukten av ett fersk spor eller liknende. Vi lot Aika runde rund og tilbake på sporet, Hun fikk på nytt komandoen søk. og satte avsted. Og det var tydelig hun var på rett spor, Og like etter fant hun rådyrskanken og fikk masse ros for godt jobb.

 

Som en test hadde Morten ytterstad lagt ut ett spor som Instruktøren Per Brun Offerdal og hans hund Pia skulle gi oss en demonstrasjon på, Og det ble litt av en makt demonstrasjon, Selv med ett ifølge Morten ett meget avansert spor, gikk det uten problemer, og Pia fant skanken etter kort tid. Hun gikk ikke hele turen der sporet var lagt, men tok overvær Selv med ugunstig vindretning og tok snarveien til fallstedet, Men allikevel utrolig flott å se en så sikker ekvipasje i arbeid.